Musikk mellom liv og død
Sjostakovitsj - et musisk perspektiv

et foredrag med musikkeksempler av Jon- Roar Bjørkvold

Dmitrij Dmitrijevitsj Sjostakovitsj (1906-75)

Da Sjostakovitsj’ ”Memoarer” kom ut i 1980, vakte den stor oppmerksomhet. Den komponisten som hadde levd gjennom nesten hele Sovjettiden, var blitt medlem av kommunistpartiet, hadde fått Leninprisen og gått fri mens så mange andre havnet i leir under Stalin ble plutselig fremstilt som en sterk kritiker av systemet.

Var det virkelig slik at han i alle disse årene hadde skjult sine holdninger, spilt et spill og lidd i det stille?

Dmitrij Sjostakovitsj ble født i 1906. Han var altså en liten gutt på 11 år da Lenin kom tilbake til Russland for å ta fatt på sin revolusjon. Han forteller at han husker han sto i menneskemengden da Lenin kom med toget inn til Petrograd i april 1917 og hørte ham tale oppe på lokomotivet på Finnlandsstasjonen.

Det ble tidlig oppdaget at han hadde absolutt gehør og tok sin musikkutdannelse i det som den gang var Leningrad. Moren var pianist, så det var mye musikk i hjemmet. Men det var vanskelige tider, og han måtte tjene til det daglige brød ved å spille på kino i byen. Det var dårlig oppvarming i lokalene, og det var ofte de ikke hadde råd til mat. Det tok på helsen til en ung mann som allerede fra barnsben av hadde vært sykelig og tilbakeholden.

Hans første symfoni kom i 1926 og fikk svært bra mottagelse. De to neste symfoniene fikk revolusjonære navn som ”Oktober” og ”1.mai”.

Samtidig med den tredje symfonien kom hans første opera som var laget over Gogols fortelling ”Nesen”. Den ble sterkt kritisert og tatt av plakaten etter tre oppføringer med den begrunnelse at det var alt for abstrakt.

Verre skulle det gå med den neste operaen ”Lady Macbeth” som ble oppført i 1934, samtidig i Leningrad og Moskva. Den ble spilt for fulle hus inn til Stalin selv fant det for godt å gå for å se den i januar 1936. Snart dukket det opp en artikkel i Pravda som het ”Kaos istedenfor musikk”. Der ble han kalt ”formalist” og ”folkets fiende” og snart ble også hans fjerde symfoni inndratt.

Sjostakovitsj' kanskje største triumf ble hans 7. symfoni, den såkalte ”Leningradsymfonien” som så klart skildrer krigens redsler. Den ble oppført under beleiringen av Leningrad under krigen og direkte overført ut til soldatene i skyttergravene rundt byen. Den ble en stor inspirasjon for motstanden mot Hitler. Senere har komponisten sagt at den skildrer like mye redslene før krigen og er en sorg over de falne på begge sider.

Krigen er også i andre sammenhenger forbundet med Sjostakovitsj. Han besøkte Dresden etter bombingen og skrev sin 8. strykekvartett som er et rystende verk om krig og ødeleggelse.

Det er i det hele tatt mye dramatikk i hans verk, men vi kan også støte på filmmusikk og valser og mange hentydninger til russisk folkemusikk.

Å gå inn i Sjostakovitsj’ verk er en utfordring, men det er en utfordring som garantert gjør inntrykk og gir innblikk i store deler av det 20. århundres hendelser, særlig dramatikken og lidelsene.

Jon- Roar Bjørkvold er tidligere professor i musikkvitenskap med fagkretsen musikk, engelsk og russisk, og en av Norges største spesialister på Sjostakovitsj og russisk musikk i det hele tatt. Blant hans store bokproduksjon er kanskje “Det musiske Menneske” mest omtalt. Det er derfor med store forventinger vi ser frem til hans foredrag i Mariakapellet den 24. februar.

Astrid Bjønness, Roar Bjørkvold, Tove Gleditsch Lie, Beate Arneberg Smedhus, Olav Stener Olsen