Tidligere arrangementer Startside Kommende arrangementer

MARIAKAPELLET, mandag 7.september 2009 kl. 19.00

Ilja Repin og Abramtsevo – kretsen
Foredrag av Kari Brandtzæg


Vi er glade for at vi kan presentere den russiske kunstneren Ilja Repin (1844– 1930) i Tønsberg i høst. Repin er kanskje den mest kjente russiske kunstneren etter Chagall og Kandinskij. Han har laget bilder som er nær knyttet til det russiske folks historie, slik som “Pramdragerne ved Volga” og “Kosakkenes brev til Sultanen” foruten mange portretter av kjente kulturpersonligheter.




Pramdragerne ved Volga


Kari Brandtzæg er kunsthistoriker og har en stipendiatstilling ved Universitetet i Oslo. Hun er også kunstkritiker, og man kan med jevne mellomrom lese hennes artikler i Dagbladet. Hun har spesialisert seg på russisk kunst, så dette er en unik og sjelden anledning til å få et glimt inn i russisk kunsthistorie.

Ilja Repin og Abramtsevo kretsen


.Ilja Repin (1844-1930) er kjent for sine mange bilder fra det russiske folks historie og kultur. Han fikk sin utdannelse ved Akademiet i St. Petersburg, men rev seg løs fra den gamle skolen med bilder fra religionshistorie og mytologi og reiste ut i landet for å studere folks daglige liv. Det var slik han fant pramdragerne ved Volga og udødeliggjorde disse slitne skikkelsene som bokstavelig talt dro båtene oppover den store elven. Også hans "Brev til Tsaren" er et av de klassiske bildene i russisk kultur. Det er et svært humoristisk bilde der en gjeng kosakker stimler rundt en skriver som på deres vegne skriver et brev til tsaren. De omkringstående kommer med mange gode forslag til brevet, og det formelig lyser i øynene deres.

Det samme gjelder bildet av Ivan den Grusomme som nettopp har drept sin sønn. Øynene til tsaren er blodskutte og fryktelige i det det går opp for ham hva han har gjort og han omfavner sønnen. Det bildet henger i Tretjakov galleriet i Moskva, og det sies at det en gang ble angrepet av en som ikke tålte å se inn i øynene til tsaren.

Foruten disse store bildene, er Repin også kjent for sine portretter av Tolstoj, Mussorgskij, Rubinstein og mange andre. Han har også portretert den siste tsaren Nikolaj II og hans Duma som har et eget rom i Det Russiske Museum i St. Petersburg.

Sammen med noen andre kunstnere formet Repin den såkalte "Abramtsevo kretsen" som holdt til i idylliske omgivelser i Abramtsevo utenfor Moskva. Her forsøkte de å finne frem til en ekte russisk måte å male på, fri seg fra vestlig innflytelse og lage en nasjonal russisk kunst. Stedet kan i dag besøkes som museum, og det sies at hovedhuset var modell for Tsjekhovs "Kirsebærhagen".


Penaty, nord for St. Petersburg, der Ilja Repin bodde og malte siste del av sitt liv.

I siste del av sitt liv bodde han nord for St. Petersburg der han bygde sitt hus "Penaty", et underlig hus inne i skogen ikke langt fra Det Karelske Nes der det ofte samlet seg kunstnere og kulturpersonligheter. Det er i dag museum, og man kan vandre rundt i rommene til Repin, studere det runde to-etasjes bordet som kan dreies rundt, gå opp i "talerstolen" i hjørnet av stua og tenke seg hvordan det var å holde tale til alle gjestene, eller sitte på terrassen der Repin ofte sov både sommer og vinter.

Ilja Repin er i det hele tatt et svært sentral figur i russisk kulturhistorie.






Brevet til Tsaren

Ilya Repin. The Reply of the Zaporozhian Cossacks to Sultan Mahmoud IV. 1880-1891. Oil on canvas. The Russian Museum, St. Petersburg,

Den tyrkiske sultanen Mohammed den fjerde skrev 1675 et brev til de opprørske og frihetselskende kosakkene og befalte dem i snirklete vendinger om å overgi seg:

Jeg sultanen, Mohammeds sønn, solens og månens bror, Allahs bror og stedfortreder, hersker over alle riker: det makedonske, aleksandrinske og jerusalemske, og store og lille Egyptens konge. Herre over alle levende. Uovervinnelig som kriger og den hellige gravs ubetvingelige hersker. Guds egen formynder og alle kristnes skrekk og redsel, men alle muselmenns håp og fortrøstning, jeg befaler Eder, kosakker fra Saporosje, å overgi Eder frivillig og uten noen som helst motstand og holde opp med å krenke meg med Eders grensetokter.-

Muhammed, tyrkisk sultan.



Kosakkene syntes ikke sultanens forslag var noen god idé. Så de forfattet følgende retorisk sterke, men dog noe udiplomatiske svar:

Du tyrkiske satan, den lede djevels bror og kamerat, selveste Lucifers sekretær og Fandens egen lignelse, måtte han hente deg og ditt lurvete krigerfølge.
Ikke makter du å tvinge kristne under ditt herredømme. Dine krigere frykter vi ikke, til lands og til vanns vil vi kjempe mot deg.

Din babylonske kokk, makedonske hjulmaker, jerusalemske skomaker, aleksandrinske geitebukk, store og lille Egyptens grisegjeller, armenske svin, tartanske potte, kamenetzske stut, podolske ildgjerningsmann, selve den ledes yngel, en forargelse for jorden og for himmelen og en narr for Vårherre. Ditt grisetryne, hoppefitte, din skabbete kjøter, din udøpte skolt, måtte Fanden skolde deg i blanke rævva.

På denne måten har kosakkene vist deg, din hedenske hund, at du ikke kan skremme troende kristne. Datum vet vi ikke, for kalender har vi ikke, månen står på himmelen og året i bøkene, og dagen er den samme hos dere som hos oss, og dermed kyss oss midt i møkka.-

Kosakkhøvding Sakhartsjenko,

sammen med alle kosakker i Saporosje.


(Oversatt av Trond Hegna)