MARIAKAPELLET tirsdag 13.oktober kl.19.00

Aleksandra Kollontaj–

revolusjonsheltinnen som ble Sovjets diplomat i Norge.

Foredrag av Yngvild Sørbye

Aleksandra Kollontaj (1872-1952) ble født i en gammelrussisk familie i St Petersburg. Hun sluttet seg tidlig til det sosialdemokratiske partiet og måtte gå i politisk eksil i 1908. Da revolusjonen brøt ut i 1917, reiste hun hjem til Sovjetunionen der hun fikk ledende poster innen partiet og administrasjonen. Hun var diplomat i Norge fra 1922 til 1930 bare avbrutt av et kort opphold i Mexico 1926/1927. Hun var særlig opptatt av kvinnenes situasjon og skrev mange bøker om dette temaet.

Utdrag fra Aleksandra Kollontajs dagbøker fra hennes opphold i Kristiania, nærmere bestemt Holmenkollåsen, under et opphold i Norge i 1915. “Jeg hadde aldri trodd at dette kunne være så deilig, så vakkert. Og så beroligende. Man kan liksom ikke tro at et sted skjer det fryktelige ting, flyter det blod ........Livet her er liksom stanset, er stivnet i ro, som disse furuer og grantrær dekket av sne....Og i går var det søndag, og da kom det reisende hit fra Kristiania en gruppe av sunn, livsglad ungdom, – det var vidunderlig! Skog, åser– straks er du omgitt av muntre skrik: en rekke av sleder farer forbi omgitt av munter latter. Man tenker at på en slik stimulerende, frisk, ren bakgrunn av sne må også forholdet mellom de unge menn og jentene bli friskt, muntert og sunt.”

Dette er noen av inntrykkene Aleksandra Kollontaj får av Norge og den norske vinteren der hun oppholder seg på et “sanatoriumhotell” oppe i Holmenkollåsen.

Hun kom fra overklassen. Foreldrene tilhørte den gamle russiske adelen, men tidlig ble hun opprørt over den sosiale urettferdigheten som hersket i Russland. Dette førte til at hun sluttet seg til det illegale sosialdemokratiske parti som igjen var årsaken til at hun måtte gå i politisk eksil i 1908. I årene fram til 1917 levde hun som politisk flykning i Europa og USA, bl.a. i Tyskland der hun arbeidet for det sosialdemokratiske partiet.

I 1917, like etter februarrevolusjonen i hjemlandet, reiste Aleksandra Kollontaj som en av de første politiske emigrantene tilbake til Russland. I april ble hun medlem av Det øverste Sovjet som første kvinne og etter hvert utnevnt til minister (folkekommisær) for sosiale saker. Denne stillingen hadde hun fram til 1918.

I 1921 mistet Kollontaj sin innflytelse i sovjetisk politikk pga. uoverensstemmelse med partiledelsen og i 1922 fikk hun stillingen som diplomat i Kristiania. Verdens første kvinnelige diplomat. Fra 1930 hadde hun den samme stillingen i Stockholm.

Aleksandra Kollontaj var i alle år opptatt av at kvinner skulle ha samme rettigheter som menn og skrev en rekke bøker om emnet. Hun deltok også på arbeiderkvinnenes markeringer i London og Paris og var taler på den første 8.mars-markeringen i Norge i 1915. Her uttalte hun seg mot all krig: “Kvinnene protesterer mot krigen først og fremst som mødre. Bak hver fiendtlig soldat står en gråtende mor. Krig er det verste attentat mot menneskeheten som rase. Dernest protesterer kvinnene som mennesker. Hva er et stort vakkert verksted uten arbeidere? Hva er en fruktbar jord uten bønder? Krigen dreper den materielle og åndelige kultur og gjør menneskene til blodtørstige dyr.” Aleksandra Kollontaj vendte tilbake til Moskva i 1945 der hun arbeidet som rådgiver i utenrikspolitiske spørsmål. Den 10.juni 1946 fikk hun overrakt Storkorset av St. Olavs-ordenen ved Den kongelige norske ambassade i Moskva.

Yngvild Sørbye er frilans faglitterær forfatter og historiker. Hun har redigert antologien “Revolusjon, kjærlighet, diplomati: Aleksandra Kollontaj og Norden” (Unipub 2008), og arbeider nå med en ny Kollontaj-biografi for Aschehoug forlag. Hun har i 2004-2008 deltatt på diverse Kollontaj-seminarer og bokpresentasjoner i Moskva, Arkhangelsk, Oslo og Stockholm.



Beate Arneberg Smedhus, Yngvild Sørbye, Tove Gleditsch Lie og Astrid Bjønness.