Vi feirer ANTON TSJEKHOVs 150 års fødselsdag

På Tollboden, ( brygga i Tønsberg) fredag 29. januar 2010 kl.19.00
med russisk mat, underholdning og foredrag av

Alf B. Glad


Alf B. Glad arbeidet som lektor på Oslo Katedralskole i flere år og også som sensor på universitetet. Han har oversatt mange bøker fra russisk til norsk og har vært formidler av russisk språk og kultur i en mannsalder.

Anton Tsjekhov (1860 -1904) ble født i Taganrog som ligger på kysten av Asovhavet i det sørvestre Russland. Han studerte medisin og hadde egentlig ikke tenkt å bli forfatter, men skrev for å finansiere studiene og for å hjelpe familien økonomisk. Allerede i en alder av 22 år publiserte han noveller og til tross for dårlig helse, han hadde tuberkulose, skrev han ca. 600 korte og lange noveller i tillegg til de fire kjente skuespillene Måken, Onkel Vanja, Tre søstre og Kirsebærhagen.

"Det fine med Tsjekhovs diktning er at den ikke bare blir forstått og elsket av alle russere, men av alle jordens mennesker......”(Lev Tolstoj)

“Hvis Russland skulle forsvinne fra jordens overflate, ville man ved hjelp av Tsjekhovs verker kunne gjenskape bildet av datidens russiske dagligliv i de minste detaljer”. ( Russisk kritiker)

Festaften for Anton Pavlovitsj Tsjekhov (1860 – 1904)

Program for 29.januar 2010

Astrid ønsker velkommen.

– Et bilde fra “Tre søstre” blir dramatisert av:
Inga Muribø, Natalie Lindeland Oshaug, Alvilde Knutsen og
Astrid Bjønness,
Musiker: Anders Berg.
Instruktør: Helle Kathrine Løchen Knutsen.
– Alf B. Glad forteller om jubilanten.
– Vi spiser suppe og piroger.
– En gang i mellom synger vi en russisk sang.
– Avslutningsord ved Astrid.

Anton Pavlovitsj Tsjekhov (1860 – 1904)

Tsjekhov står på mange måter for seg selv i russisk litteratur. Foruten sine fire store skuespill skrev han gjerne i det lille formatet. Noen av hans noveller er ikke mer enn på tre sider. Og hva han får sagt på de tre sidene! Det er som om han fortetter selve språket for å få inn et helt liv.

Født syd i Russland i byen Taganrog i en kjøpmannsfamilie som slet for å overleve. Faren var streng og gikk ikke av veien for å bruke vold mot både kone og barn. ”I barndommen hadde jeg ingen barndom”, sier Tsjekhov og ble en person som hadde vanskelig for å knytte seg til mennesker. Først tre år før sin død giftet han seg med Olga Knipper som spilte ved Kunstnerteatret i Moskva. Tsjekhov bodde da på Jalta på Krim, så det var mest brevveksling mellom dem.

Ved å skrive fortellinger for blader finansierte han sine legestudier. Han reiste mye, og den lengste reisen gikk til Sakhalin. Det tok ham nesten tre måneder å komme gjennom hele Sibir og frem til Stillehavet der han ville undersøke forholdene for fangene på Sakhalin. Takket være denne grundige studien av fangeleiren, ble forholdene forbedret for de stakkars tapte sjelene.

Selv om han var lege og visste bedre, ville han aldri godta at han led av tuberkulose, men etter hvert måtte han flytte til sydligere strøk. Han slo seg ned på Jalta, et yndet feriested for russere de siste to århundrene. Der hadde han et hus som man i dag kan besøke. Her tok han imot Moskva Kunstnerteater i 1903 da han var for syk til å komme til Moskva for å se premieren på sitt siste skuespill, ”Kirsebærhagen”. Da spilte de det for ham der på Jalta
.
Da sommeren 1904 kom, ante han nok at slutten nærmet seg, og da reiste han til utlandet ”for å dø”, som han sa. Han dro til den lille kurbyen Badenweiler i Schwartzwald der han døde 15. juli 1904.

Anton Tsjekhov etterlot seg et stort forfatterskap der man kan studere alle lag av befolkningen i Russland; drosjekusker og embedsmenn, bønder og studenter, lærere og offiserer og, ikke minst, godseierne og deres familier som bor på et gudsforlatt sted langt ute i den russiske provins der de vansmekter og lengter til noe de ikke helt vet hva er. Det er mye melankoli hos Tsjekhov, og svært mye livsvisdom.