Russlandskjenneren og forfatteren PER EGIL HEGGE holder foredrag om

SLAGET VED BORODINO i 1812

ONSDAG 5. SEPTEMBER KL. 19.00 på SLOTTSFJELLSMUSÉET



Det blir servert en god suppe m/brød + kaffe og kaker.

Slaget ved Borodino - tap eller seier for hvem?

Det er noen historiske personer som vi alle kjenner. Napoleon er en av dem. Alle land i Europa ble merket av hans virksomhet. Også vi i Norge. Vår historie hadde sett helt annerledes ut hadde det ikke vært for Napoleons kriger som førte Norge ut av Danmark-Norge og inn i union med Sverige. Men mest av alt fikk Russland kjenne Napoleons herskertrang. Og mest av alt skulle de avgjøre Napoleons skjebne.

Hva ville han egentlig med sitt gigantiske felttog mot Russland? Ikke var han fiende med tsar Aleksander, og hva skulle han med Moskva?
Helt til 1812 hadde Napoleon hatt stor fremgang. Han var den ubestridte hersker over fastlands Europa.
Så gikk det som det ofte går; grådigheten tok overhånd.

Samlingen av den største arméen verden hadde sett var allerede en hybris handling; en armé sammensatt av soldater fra alle de erobrede nasjonene, ikke hadde de et felles språk en gang! Og det i et felttog som mer enn noe annet trengte samhold, enhet, felles holdninger og disiplin.
Det skulle bli begynnelsen på slutten for Napoleon. Men hva var det som avgjorde det hele? Var det russernes bevisste taktikk? Deres flaks? Klima og den beryktede russiske vinter? Det er ikke lett å svare på. Men at Napoleon for første gang tok grundig feil på mange områder, og at han for første gang i sitt liv led av ubesluttsomhet, skulle bli skjebnesvangert.

Det store slaget sto 7. september 1812 utenfor Moskva. Da braket hærene mot hverandre i et eneste stort masseslakt i det bølgende landskapet ved Borodino. Ingen tvil om at franskmennene gikk seierrike ut av slaget, men hvor ble det av russerne? Og hvor var tsaren da Napoleon rykket inn i Moskva for å få en signatur på fredsavtalen? Hva skulle Napoleon gjøre? Ingen stas å vinne over noen som ikke er til stede.

Tilbaketoget ble utsatt alt for lenge. Det var så fint vær at han ikke kunne tro på ryktene om den harde russiske vinteren. Det var mildest talt dumt…….

Slaget ved Borodino er blitt fremstilt i alle kunstformer; gjennom Tolstojs store epos ”Krig og Fred”, Tsjaikovskijs ”1812 ouverture og bildene av en sturen Napoleon og den ettertenksom russiske hærføreren Kutuzov. 200 år er gått siden dette avgjørende slaget som skulle få virkninger for oss alle.

Det vil vi gjerne markere i Zazjigalka her i Tønsberg.
Velkommen!

Astrid Bjønness, 23.08.12