Fredag 1. februar kl. 19.00 på Café M

JØRN SIMEN ØVERLI fremfører sanger av den russiske

skuespilleren og trubaduren

VLADIMIR VYSOTSKIJ

VLADIMIR VYSOTSKIJ ble født i 1938. Han var ungdom i "tøværstiden" under Khrustsjov og voksen skuespiller og sanger i Brezjnevtiden. Når han sang sine sanger, var det som regel ved et kjøkkenbord i en trang leilighet der folk omtrent hang i lysekronene for å få høre den hese stemmen som skrek og hvisket frem tekster som trøstet, rørte og vekket dype drømmer og lengsler, tårer og latter i et overvåket og brutalt samfunn.

JØRN SIMEN ØVERLI har arbeidet med Vysotskijs sanger i mange år. Han har holdt talløse konserter og spilt inn flere plater med hans sanger. De er tolket og bearbeidet for et norsk publikum. Øverli forteller og synger slik at vi får et innblikk i denne underlige sangeren og poeten som ble dyrket som em folkehelt i Sovjetunionen.

Folk lytter oppmerksomt til Jørn Simen Øverli på Café M i Tønsberg

En kveld med sanger av Vladimir Vysotskij.

Det er nå fire år siden vi hadde en Vysotskij-kveld med Jørn Simen Øverli i Tønsberg. Det ble en stor suksess med et stappfullt Maskinistenes Hus. Vi fikk svært mye god tilbakemelding om kvelden, og mange har spurt om vi kan gjenta det. Det gjør vi nå, på Café M.

Dette skrev vi den gang:

Det er vanskelig å finne en parallell til Vysotskij i vestlig kulturliv. Han var superstjerne og superhelt, elsket så hett og inderlig at vi ikke kan fatte det her i Vest. Født i 1938 vokste han opp i Stalintiden, var ungdom i ”Tøværstiden” under Khrustsjov og var voksen skuespiller og sanger i Brezjnevtiden.
Når han sto på scenen i et skuespill eller flimret over lerretet i en av filmene, var det alltid fullt i salen. Men når han sang sine sanger var det som regel ved et kjøkkenbord i en trang leilighet der folk omtrent hang i lyskronene for å få høre den hese stemmen som skrek og hvisket frem
tekster som trøstet, rørte og vekket dype drømmer og lengsler, tårer og latter i et overvåket og brutalt samfunn.

I de hundrevis av sangene han skrev kan vi høre hvordan han tok menneskenes smerter innover seg. Det ble for tungt å bære. Vysotskijs hjerte brast allerede da han var 42 år. Uten at det hadde stått en linje i avisene, visste hele Sovjet at han var død. Folket fulgte ham til graven.